Smil til verden og den vil smile tilbake til deg

Lørdag 1.mars 2008

Jeg står opp og kjenner at jeg har begynt å bli syk. Jeg er litt forkjølet og vet at jeg kan få feber når som helst. Jeg har fem prøver og en innlevering den påfølgende uken. Jeg begynner å bli bekymret. Jeg skal til India på slutten av uken og kan ikke bli syk! Det er bl.a. derfor jeg har prøvd å ta alle prøvene før jeg drar til India, og burde derfor ikke ta fri. Årsaken til at jeg drar til India er et bryllup. Vi er blitt invitert til Oslo hos noen venner. Jeg ble så syk at jeg måtte legge meg og sove der.

Søndag 2.mars 2008

Nå har jeg virkelig fått feberen! Å Gud, hvor er helsen min når jeg trenger den mest? Jeg liker ikke å ta medisiner og derfor prøver jeg å kurere meg helt naturlig. Jeg drikker f.eks. ingefærjuice. Det hjelper veldig. (En rask oppskrift: Riv litt ingefær, press ut saften, tilsett samme mengde sitronsaft, litt honning, bland godt og drikk opp alt helst i en slurk.) I dag skal gruppen min og jeg øve sammen til fremføringen på mandag. Vi har øvd og øvd og jeg håper virkelig at vi klarer det og at jeg kan gi 100%!

Mandag 3.mars 2008

Jeg holdt på å kaste opp under en annens fremføring. Jeg er virkelig syk. Men jeg teller dagene fremover. Jeg skal hjem snart! Det er en stor motivasjonskilde. Jeg skal ikke ta fri og jeg vil klare meg gjennom alle prøvene med denne feberen! Fremføringen gikk bra forresten.

Tirsdag 4.mars 2008

Matteprøve! Ville jeg klare å konsentrere meg med feber? Jeg måtte virkelig ta en paracet i dag. Jeg likte det dårlig. Moren min og jeg krangler velig mye om dette. Hun vil at jeg skal ta medisiner i og med at vi reiser og at jeg burde bli frisk så fort så mulig, men jeg vil kurere meg helt naturlig. Matteprøven gikk greit. Tre dager igjen. Jeg teller hvert minutt. I dag ville jeg prøve å spille litt badminton, og dro derfor på treningen. Forresten trener jeg veldig mye. Jeg spiller badminton, danser, er på treningsstudio og svømmer. Jeg fikk ikke gjort noe denne uken bl.a. p.g.a. alle prøvene og sykdommen. Og dette likte jeg også svært ille. Selv om moren min advarte meg, dro jeg på badminton. Og karma sparket meg rett i rumpa. Jeg tråkket over foten mens jeg spilte. Flott! tenkte jeg. Jeg kom for å spille kun med feber og nå drar jeg med en overtråkket fot. Jeg burde ha hørt på moren min. Hvorfor har mødre alltid rett? Unnskyld, Ma!

Onsdag 5.mars 2008

Engelsk innlevering og spansk prøve står på agendaen. Engelsk innleveringen skulle leveres til i dag og jeg ble ferdig med den i går. Spanskprøven gikk ganske bra. Nå har jeg kun to dager igjen og de må jeg klare gjennom. Jeg hinket og ”gikk” for det meste på ett bein eller lente all vekten på det ene beinet for å bli bedre.

Torsdag 6.mars 2008

I dag har jeg norsk skrivedag. Selve skrivedagen gikk greit, og helsen min ble bedre. For første gang ble jeg forbedret etter en sportsskade på så kort tid. Jeg kunne gå! Tusen takk, Gud! Jeg ble veldig glad og takknemlig. Jeg tok den paracet i dag og.

Fredag 7.mars 2008

Jeg gråt i natt. Gråt i frykt fordi at jeg ikke følte meg godt forbredt og ville slappe av hjemme. Jeg følte meg syk og ville hvile. Jeg drømte til og med at naturfagslæreren hadde avlyst prøven. Plutselig tenkte jeg på India, hjemmet, hvor jeg snart kunne være. Det gav meg virkelig et adrenalinkick! Jeg hoppet ut av sengen kl. ti på fire og øvde. Øvde hardt for å bli ferdig med alt før reisen. Dessverre, tok jeg en paracet til! Nå har jeg faktisk kastet opp flere ganger denne uken.

Prøven gikk ganske bra. Jeg håper at jeg gjorde det bra. I hele uke hadde jeg prøvd å spare på stemmen min og energien ved å bl.a. snakke mindre. Jeg elsker å snakke forresten og prøvde hardt for å holde meg tilbake. Etter prøven snakket jeg alt ut. Alt det jeg hadde holdt i en uke. For å dra inn et sammendrag, tok jeg farvel med alle. Ringte, sendte meldinger og mail og tok farvel før reisen. Jeg er utrolig glad for at jeg klarte meg gjennom prøven. Jeg pustet ut med stor lettelse og en takknemlighet til den allmektige. Og så typisk at jeg er mye bedre i kroppen nå, etter alle prøvene! Nå skal jeg pakke til den etterlengtede turen.

Jeg lærer noe nytt hver dag i livet. Enten bevisst eller ubevisst. Og denne uken har jeg lært meg noe som jeg vil bevare for resten av livet. Jeg har lært meg å ta utfordringer og ikke gi opp. I tillegg har jeg bl.a. lært å smile selv når jeg er syk. Selv om jeg blir ganske irritert når jeg er syk, har jeg prøvd å le og smile. Jeg tror virkelig på ordtaket "Smil til verden og den vil smile tilbake til deg". Denne uken var slitsom og jeg slet veldig mye underveis. Men jeg prøvde å holde håpet levende. Hvis jeg måtte gå gjennom alt dette igjen, vil jeg gjøre det uten å nøle. Jeg fikk en utrolig fin erfaring og fantastisk opplevelse. Og for denne lærdommen, vil jeg takke min "andre mor" Pinky Aunty aka Porkodi.

Jeg ønsker alle dere en God Påske og Happy Women`s day til alle kvinnene på forskudd. Og nå skal jeg hjem!