Den sterkestes rett til å overleve

Du vet den dagen når det er utrolig kaldt og du får en liten anelse om at det skal snø snart. Vel, dette var en av dagene. En kald, vanlig dag midt i februar. Det er rart å tenke på at snø kan virkelig varme opp et kaldt hjerte. Det hadde ikke snødd enda, men kråkene galte og ulvene ulte. De ventet på et bytte midt i den kalde vinteren. De ville ha furasjen før snøen ankom.

Han stod på badet og stelte seg foran speilet. Ovnen som var montert i gulvet funket ikke. En kjølig bris fylte hele rommet. Det var kaldt, men ikke kaldere enn det det var ute. For hjerte hans var ikke forsteinet. Kroppen og sjelen var myk og lett som et fjær. Han svøpte og tørket den nyligdusjet, silkeglatt huden. Han hadde gyllenbrun hud. Det var en naturlig glød i det ytre dekket, noe som fanget oppmerksomheten til både menn og kvinner. Han utstrålte varme, som kunne bli varmere enn selve ovnen, men det var altfor kaldt i dag.

Kråkene gjemte seg i skjul vanligvis rundt i september, men i år var de fortsatt ute. De lette etter noen kryp de kunne mate ungene med. Vinteren kom for tidlig i år, men snøen var forsinket. De fløy i en sirkel over det bleke landskapet. De galte i flere timer. Det var som om en av dem hadde dødd og de sørget over livets slutt.

Han så seg i speilet. Så på den maskuline kroppen og skjønnheten som han var klar over. Det var vanskelig å tro at en med et så vakkert utseende kunne være like yndig og ydmyk. Han åpnet munnen og begynte å pusse tennene forsiktig. Tennene var hvite og geometrisk finformet. De hadde allerede blitt ødelagt en gang før, han kunne ikke risikere det igjen. Det skjedde i seksårsalderen. Faren likte å drikke. Han var den typiske alkoholikeren, som voldtok konen og slo barnet sent på kveldene. Hans eneste sønn prøvde å brenne han den en natten han hadde voldtatt moren foran øynene hans. Han var klar. Han skulle drepe og gjøre slutt på livets grusomhet. Men faren våknet med et brus, en lyd som skremte vekk kråkene og fikk ulvene til å ule. Før han rakk å reagere etter sjokket, var hånden til faren i munnen hans. Fyrstikken som skulle gjøre slutt på livets grusomhet var nå i hans egen munn.

Ulvene kommuniserte. De snakket med hverandre med spisse ører, reiste bust og ulte alt de kunne. Når de spotter et bytte, lar de det aldri gå, hvertfall ikke om vinteren, og hvertfall ikke i kveld. De ble aldri slitne av å ule. De måtte samarbeide for å få maten. Og maten måtte de ha for å overleve.

Han skyldte munnen og spyttet ut i vasken. Deretter begynte han å barbere seg. Han strøk langsomt over huden med barberhøvelen. Man måtte være forsiktig med huden som var like myk som silke og like skinnende som gull. Han påførte huden fuktighet via en spesiell krem. Den skulle ikke bare føre fuktighet, men gradvis også fjerne alle arrene som skjulte seg i ansiktet. Ingen kunne se arrene egentlig, men han følte at det fremviste klart, akkurat som flekkene på månen. Det var som om det var i går han ble slått og ansiktet skåret opp med nagler. Du vet hvordan unge gutter er på ungdomsskolen. Elevene er usikre på sin egen seksualitet og hakker ned på andre. Han ble et offer for skolens verste bøller. De slo ham og hev ham på bakken. Deretter tisset de på ham og spyttet til han innrømmet at han var en jævla homse.

Kråkene fløy langsommere og langsommere. De hadde spottet maten. Disse fuglene hadde sine små, siviliserte, komplekse samfunn, og den eneveldige kongen tok ledelsen. De andre fulgte etter som tapre soldater. De fløy i en rett linje mot bakken og landet forsiktig på et tre. Et tre som hadde mistet alt håret, og ventet på snøen som det kunne skjule seg under. Et par meter fra treet, satt fire, slitne, hvite harer, som også lette etter maten før snøen kom. Kråkene ventet og lederen begynte å planlegge angrepet. Ingen hastverk og ingen lyd.

Han brukte kun leppemade med honningsmak i på sine fyldige lepper. De var nokså store, men usedvanlige pene. Hver gang han snakket, så folk for det meste kun på denne åpningen som beveget seg opp og ned eller frem og tilbake i håp om at de kunne ta på dem. Folk beundret disse sømmelige foldene, men han hatet dem. Han kunne ikke selv innse hvor skitne de hadde blitt. For å være helt ærlig, var leppene hvertfall ikke bluferdige. For å tjene til livets opphold og holde magen mett om vinteren, har de glidd seg over en utallig mange peniser. De hadde sugd rumper og kukker i byens mørkeste deler. Absolutt ingen kunne se på denne skjønne skapningen og føle skyldigheten som leppene bevarte. Han husket dagen han begynte i sexindustrien. Det var nøyaktig fem år siden. Han løp mellom butikker for å handle i det han ble stoppet av en fotograf og ble spurt om han ville bli en modell. Det begynte med at han skulle ta av seg skjorten og buksen. Hvorfor sa han aldri stopp? Var det dette han ville ut av livet? I dag er han den som blir betalt mest innenfor landets pornopremisser.

Ulvene hadde sluttet å ule. Det siste budskapet var sendt. De gikk sakte og rolig fram mot et bjørketre. Det hadde sin krone mistet. Hannene omringet de fire, hvite harene som satt et par meter fra treet. Og hunnene prøvde å stenge alle bakveier og skjul som var tilsynet. Alt skulle skje helt planlagt og smertefritt. Ingen tabber i dag. Ingen av dem ville dø enda. Flokken ventet på et signal fra lederen, som rettet halen og spisset ørene for å registrere til og med den svakeste lyden.

Han tok maskara på øyevippene og eyeliner i omrisset rundt øynene. Kundene likte det slikt. Øynene var brune. Ikke mørke, men lysbrune. Man kunne gå seg vill i disse mystiske øyne. Og etter alt det han hadde gjort i livet, holdt disse øynene fortsatt et snev av uskyldighet i seg. De fremviste visdom og intelligens. Hvis moren hans hadde visst om jobben hans i dag, ville hun ha sikkert begått selvmord. Han var den smarteste på videregåendeskolen. Karakterene var de beste en kunne få i hele landet. Men hva skjedde? Hvordan havnet den smarteste eleven i landet i byens bakgater? Fattigdom. Han ville gi moren et eget hus før hun døde. Men det var sorgen som hadde skapt livet hans slik det var i dag. Det var sorgen som hadde tiltrukket ham til pornografi, og det var her han fant lykken og gleden som han manglet i livet.

Lederne hadde gitt signalet. Ulvene hadde ikke lagt merke til sine konkurrenter som hadde ventet på treet. Kråkene visste alt. De spionerte på ulvene ovenfra. Samtidig som ulvene, begav de seg ut på harene. Den av dem som angrep og fikk tak i byttet først, hadde betydning for overlevelsen av et helt samfunn. Det var for kaldt. Kråkene måtte flakse med vingene ekstra hardt. Ulvene løp brølende og glefset til seg tre av harene og fanget også mange av kråkene som var rett over hodet på dem. Hvem visste at den som visste alt, kunne likevel ikke klare å overleve i kampen om å finne mat. Den siste haren prøvde å flykte, løp i alle skjul, men fant en bevoktende ulv i hver av dem. Den sterkestes rett til å overleve.

Tilslutt stelte han håret. Han rettet ut det lange, brune håret og krøllet tuppene. Håret var ikke lengre enn halsen. Det var tjukt og mykt. Jenter drømte om og misunnet det håret han hadde. Han passet på at håret var godt stelt og luktet godt. De dekket ørene. Ørene hadde hørt for mye i livet. De hadde hørt om den dagen faren kastet moren ut av huset. De hadde hørt om den dagen penisen hans var verdt dobbelt så mye som bilen hans. Ja, det er sant. Han var kostbar, og folk betalte godt. I dag hadde han den vakreste leiligheten i byen, og han hadde kun en nydelig Mercedes for seg selv. Det eneste som var som hår i suppen var at han hadde ingen venner. Ingen han kunne stole på. Han nappet de buete øyebrynene. Øyebrynene var en av årsakene til at folk forbindet ham med en hare, men han brydde seg ikke.

Ulvene spiste seg mette, og de gjenværende kråkene tok med seg det minimale av det som var igjen for å kunne fø ungene. Dagens kamp var over. Noen måtte overleve og vinne, mens den andre måtte dø og tape.

Han slukket lyset etter seg. Han brydde seg om miljøet og folk rundt ham. Han skulle på jobb. Det var siste gang jeg så meg selv i speilet i dag, og ønsket meg gratulerer med dagen før jeg skrudde av det siste lyset i leiligheten. Det var for kaldt.