Gatekryss i Paris

Noen ganger går vi oss vill i våre egne tanker og noen ganger går vi bort i litteratur. Jeg føler at lyrikk får oss ofte til å tenke. Tenke på livet, temaer som er eller har vært aktuelle og ikke minst oss selv. Dikt og lyrikk kan også gi oss et innsikt i andres tanker og følelser. Jeg elsker å lese dikt. Besteforeldrene mine prøvde å forklare meg betydningen av å tolke dikt for ca. tre år siden. Jeg skjønte ingenting da! Men nå, som tiden har forandret seg, har jeg forandret meg. Jeg har fått en stor interesse for dikt og elsker å analysere dem. Selv om jeg ikke er veldig flink til å skrive selv, prøver jeg å bli flinkere!












Gatekryss i Paris
- Astrid Tollefsen

Vi må over denne gaten,
slipp oss over, la det lyse grønt,
slipp oss over, de skyver på oss bakfra,
la oss komme over til nye gater.
Vi kan bare gå
og vente ved nye gatekryss,
så slipp oss over.
for vi skal langt
eller kort
før vi er fremme.
Ingen kan telle oss, ingen kan kjenne oss,
vi er for mange,
men slipp oss over.
Så mange gater, så mange lykter,
så mange øyne, så mange stemmer
før vi når porten.

Så slipp oss over,
det haster,
for man skal se oss i andre gater
og glemme oss under andre lykter,
og vi skal gå over mange broer,
og stanse for andre i øyne i mørket,
og gå i gater, gå i gater.
så slipp oss over,
det haster, haster,
for gjennom porten må vi gå langsomt
og en for en.

Lyrikeren bak dette diktet, Astrid Tollefsen, ble født i 1897 og forlot denne verdenen i 1973. I følge Dagbladet, formidler hun følelsen av fremmedhet i lyrikken kanskje bedre enn noen av de andre etterkrigsmodernistene. Hun var en modernist og debuterte i 1947 med diktsamlingen ”Portrett i speil”. I det samme året flyttet hun sammen med en annen kjent norsk lyriker, Gunvor Hofmo. Astrild Tollefsen var en av de få kvinnene på 50-taller, som levde i et åpent lesbisk forhold. Paret bodde sammen i flere år I Oslo og senere på Sørlandet.

Dessverre for meg, fikk jeg ikke særlig mer informasjon verken om selve dikteren eller om diktet på internett. Jeg fant dette diktet i lyrikkheftet mitt fra niende klasse. Jeg begynte å tolke diktet på egen hånd, men ville ha litt hjelp. Jeg vil derfor takke samfunnsfag- og geografilæreren min, Bjarne Thorsen, for all rådgivningen. Tusen takk!

Formen av diktet er ubundet med ingen fast rytme eller takt. I den andre strofen er det enderim. Eks: Den første verslinjen rimer med den andre, ”over” og ”haster”. Denne er-rimingen finnes i 1.,2.,3.,4.,5.,7.,8., og 9. verslinje. Man kan også finne enderim i den første strofen i de sisteverslinjene. Jeg tror det kan kanskje være et virkemiddel på å få et liv i diktet og få en klang i tankene våre når vi leser. Med formen er diktet derfor kalt et modernistisk verk, for den bryter med det tradisjonelle diktmønsteret.

Diktet ble skrevet antakeligvis etter andre verdenskrig, etter at hun debuterte forfatterskapet sitt i 1947. Jeg tror det kan være flere tolkninger av dette diktet, og jeg har kommet frem til tre av dem. (Viktig å huske på: ved hjelp av Bjarne)

Det første inntrykket jeg fikk var om de døde eller sjeler etter livet. Med gatekryss og de følgende verslinjene tenkte jeg på sjel som skulle over til nye veier og nye liv. Lyrikeren har kanskje også brukt ”porten” som et symbol og en metafor på selve døden. Det er her vi blir veid etter vår Karma.
”(...)men slipp oss over.
Så mange gater, så mange lykter,
så mange øyne, så mange stemmer
før vi når porten(...)”

Noen skal kort, andre skal langt. For alle har kanskje helt forskjellig skjebner og ulike destinasjoner. Sjeler står i kø og venter på nye liv og for livets syklus til å gå sin gang. Derfor kan ikke denne prosessen stoppe opp.

Napoleon III bygde brede gater i Paris for å bl.a. sikre byens tilstand under krig. Og Paris er en by med mange veier, gatekryss og lyktestolper. Dette kan symbolisere mange skjebner og stemmer i en folkemengde som skal over på den andre siden gjennom porten for å kanskje starte et nytt liv.
Tema nummer 2 kan være ”Holocaust”. Jeg leste litt om Gunvor Hofmo. Det stod på Wikipedia om at hun hadde en jødisk venninne, som ble bortført til en konsentrasjonsleir. Dette påvirket Hofmo sterkt mentalt sett. Det andre inntrykket jeg fikk var at diktet kunne kanskje handlet om jødenes tilstand under andre verdenskrig. Tilstanden til Gunvor Hofmo samt verdenskrigen kunne ha påvirket samboerens diktning.

”(...)Så slipp oss over,
Det haster, det haster,
For man skal se oss i andre gater
og glemme oss under andre lykter,
og vi skal gå over mange broer(...)
for gjennom porten må vi gå langsomt
og en for en.

Også her kan porten symbolisere døden ved å kanskje være et gasskammer. Jødene ble drept og dette er kanskje det forfatteren vil bringe frem i diktet. ”De skyver på oss bakfra”, verslinjen i den første strofen kan fortelle om nazistene som dyttet dem innover mot porten. ”Ingen kan telle oss(...)” Dette kan være sant, for jeg tror ikke at vi vet det eksakte antallet jøder som ble drept. Det var mange, og det er det jeg tror kan være poenget i diktet. I verslinjene ovenfor, tror jeg at ”broer” kan også være brukt som et symbol. Det kan være et tegn på de ulike konsentrasjonsleirene eller de ulike problemene jødene måtte kjempe underveis. I historisk perspektiv bygde Napoleon III mange broer i Paris. Det er kanskje derfor byen Paris er blitt brukt som et virkemiddel som et tegn på modernisering, akkurat som Napoleon III moderniserte byen ved bl.a. forbedringen av infrastrukturen. Og Tollefsen var en modernist dikter. Her er det heller ikke bestemt om hvem som skal langt eller kort. Hvem vet når ens reise over broene kan ende.

Det aller siste budskapet, budskap nummer III, kan være homofili. Diktet kan kanskje dreie seg om å godta homofile. Tollefsen var homofil selv, og kanskje vil ta opp dette temaet i diktet.

”(...)slipp oss over de skyver på oss bakfra”(...).
Denne verslinjen er kanskje en metafor på at det er andre homofilske generasjoner etter Tollefsen og Hofmo. Og nye gater kan symbolisere nye tider. For som norsk læreren min, Ingunn, sa i dag, ”Man må forandre seg etter tiden. Det holder ikke å si at slik gjorde vi og slik skal det være. For tiden forandrer seg og det må vi mennesker også gjøre.” (Beklager, husker ikke siteringen helt, krydret den litt med mine egne ord!)

Her kan porten kanskje være en metafor på ilden, altså sannhetskunngjørelsen som homofile må gå gjennom. De må tilstå for sine nærmeste om sin egen seksualitet, en for en. Her kan gatekryss og Paris også være to nøkkelsymboler. Gatekryss kan være et symbol på valg og verdier uansett om man er homofil eller ikke må ta, eller de problemene man kan møte ved å være homofil. Paris har lenge vært den liberale og frihetens by bl.a. p.g.a. den franskerevolusjonen. Og det er kanskje derfor dikteren har trukket frem byen for å kanskje modernisere verdenen og be om friheten til å være seg selv.

”Så mange gater , så mange lykter”. Lykter og lys kan være et symbol på håp. Det kan sies bl.a. p.g.a. lys i mørket kan ofte dreie seg om håpet i faresonen eller som gleden blant sorgen. Det er så mange øyner som vil følge med på de homofile. Noen homofile skal kanskje kort og andre skal langt. Noen har kanskje korte veier til sin frihet, mens andre må kanskje kjempe langt. ”Slipp oss over, la det lyse grønt” kan være et offisielt symbol på ”gå”. Det kan mene la homofile leve og la dem gå videre!

Jeg liker diktet utrolig godt. Den viser meg verdier i livet som vi mennesker burde bevare uansett hvor fort tiden forandrer seg. Diktet gir meg også kunnskap i historisk sammenheng. Og det jeg liker med diktet er at det er veldig mange ulike budskap og temaer. Jeg likte selve formen og måten Tollefsen har skrevet diktet. Det er en modernistisk stil som brøt fra den tradisjonelle bundet formen. Jeg liker nytenkning! Selve budskapene som har kommet frem i diktet for meg har truffet meg hardt og rørt meg. Det kommer virkelig an på øynene som leser dette diktet. Jeg vil takke besteforeldrene mine for at de prøvde å motivere meg til å forstå dikt på en helt annerledes måte enn det som står i bøkene. For å forstå noe trenger man både et hjerte og en hjerne. Hjertet vil fortelle deg om følelsene og hjernen om faktaene.
Dette var bare korte versjoner av mine tolkninger av diktet. Hvis du vil ha en dyp diktanalyse, bare spør!